Hjernevask?

Forrige uke så jeg tre barn utafor skolen min be til Allah. Jeg lurer på hva som får unger til å be? Har foreldrene hjernevasket dem helt?!

Da jeg var barn lekte jeg, jeg gjorde ikke ting forbeholdt voksne. Jeg lekte mye med dukker, Barbie og Lego, men favoritten var å kle seg ut i gamle klær og sjal. Hjemme har vi et bilde av meg oppstaset i en merkelig kreasjon av brune sjal og sorte skjørt, heftig oversminket med leppestift og øyenbrynskajal, med stor sannsynlighet inspirert av forbildene “Brittni Speesj” og “Spaijs Gøsh”. Jeg tviler på at jeg hadde vunnet noen internasjonal designkonkurranse (eller, man vet jo aldri; det er jo tross alt mye, kremt, spesiell design der ute), men det var heller ikke formålet. Jeg var jo bare et barn som lekte.

Som ung likte jeg også godt å lese. Da jeg var i tidlig barneskolealder tok Mamma videreutdannelse, og i den forbindelse leste hun mye. Alle som har lest tyngre faglitteratur vet at god markering i teksten er gull verdt, så det kommer neppe som noen overraskelse når jeg sier at det gikk med noen gule markeringstusjer i løpet av studiet hennes. Alle var dog ikke til min mor. Å se Mamma bruke ”tusj i boka” var en helt ny opplevelse for den unge Cecilie, og jeg lånte derfor til stadighet en tusj til å gjøre det samme i mine barnebøker. Å velge det riktige mønsteret ble understreket som viktig for Sune som skulle ha ny ransel, og hvorfor Frans ikke klappet hundene fikk en bred gul strek over seg. Ah, den barnslige evnen til å la seg inspirere av det en ser forbildene sine gjøre.

Men, tilbake til barna som ba. Jeg har ikke sett det ofte her, men det skjer nok helt sikkert oftere enn jeg har vært vitne til. Barna jeg så utenfor skolen, gjorde som jeg har sett de voksne gjør, eller i hvert fall nesten. De vasket først ansikt og føtter med vann, før de la et teppe på bakken. Eller, det var vel egentlig et sjal som den ene jenta hadde hatt på seg, men det tjente jo samme funksjon. Det var to jenter og en gutt, på samme linje. I moskeene er det jo egentlig mennene foran og kvinnene bak, så det er ikke sikkert at Imamen ville vært så veldig fornøyd med oppstillingen, men ungene prøvde nå i hvert fall. Også pratet de sammen, noe muslimer egentlig ikke skal gjøre under bønn. Barna rettet på hverandre og småkjeglet, sånn som unger gjør. Ja, nesten som om de egentlig bare hadde laget en lek ut av å herme etter det voksne gjør…

Advertisements
Categories: Uncategorized | Leave a comment

Post navigation

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

Create a free website or blog at WordPress.com.

%d bloggers like this: